{"id":762,"date":"2020-04-03T23:23:02","date_gmt":"2020-04-03T21:23:02","guid":{"rendered":"https:\/\/hardangerviddaopplevelser.com\/?page_id=762"},"modified":"2020-05-15T13:46:54","modified_gmt":"2020-05-15T11:46:54","slug":"hardangervidda-nasjonalpark","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/hardangerviddaopplevelser.com\/en\/hardangervidda-nasjonalpark\/","title":{"rendered":"Hardangervidda Nationalpark"},"content":{"rendered":"
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Hardangervidda Nationalpark<\/h1>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"illustrasjonsbilde\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Hardangervidda Nationalpark<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Hardangervidda nasjonalpark med landskapsvernomr\u00e5der ble opprettet i 1981. Form\u00e5let med vern av Hardangervidda er \u00e5 verne et s\u00e6rlig verdifullt h\u00f8yfjellsomr\u00e5de p\u00e5 en slik m\u00e5te at landskapet med planter, dyreliv, natur- og kulturminne og naturmilj\u00f8 ellers blir bevart. Samtidig som omr\u00e5det skal kunne brukes for landbruk, friluftsliv og naturopplevelser, jakt og fiske, undervisning og forskning.<\/span><\/p>

\u00a0<\/div><\/div>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"Hardangervidda\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Vidda<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

\u00a0<\/p>

Hardangervidda nasjonalpark er landets st\u00f8rste med 3.430 km2. I tillegg er det to landskapsvernomr\u00e5der – Skaupsj\u00f8en\/Hardangerj\u00f8kulen og M\u00f8svatn Austfjell p\u00e5 tilsammen 865 km2. Verneomr\u00e5dene er fordelt p\u00e5 8 kommuner og 3 fylker. Omlag halvparten av arealet i nasjonalparken er p\u00e5 privat grunn<\/span><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Dyrelivet<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
Plante- og dyrelivet gj\u00f8r Hardangervidda til et av v\u00e5re aller mest verdifulle og interessante naturomr\u00e5der. P\u00e5 vidda har mange dyrearter s\u00f8rgrensen for sitt utbredelsesomr\u00e5de i Norge, for enkelte arter ogs\u00e5 i hele verden. Bare p\u00e5 Sentralvidda er det p\u00e5vist over 20 forskjellige arter pattedyr og dr\u00f8yt 100 fuglearter.\u00a0<\/div>
\u00a0<\/div>

Av mindre pattedyr er det rev, r\u00f8yskatt, mus og lemen som en fjellvandrer har st\u00f8rst sjanse til \u00e5 treffe p\u00e5. Men bestanden av disse, spesielt sm\u00e5gnagerne, kan svinge betydelig fra \u00e5r til \u00e5r. Av arter som forekommer noe sjeldnere kan nevnes elg, r\u00e5dyr, fjellrev og sn\u00f8mus.<\/p>

\u00a0<\/p><\/div>

Av fugler er det nok rypa som de fleste regner som v\u00e5r typiske «h\u00f8yfjellsfugl», og vi finner b\u00e5de fjellrype og lirype p\u00e5 vidda.\u00a0 Derfor er nok heiloen den fuglen som man oftest vil legge merke til, der den med sin s\u00e5re varseltone vil pr\u00f8ve \u00e5 lokke oss bort fra reir og unger.\u00a0Av andre fuglearter har vidda betydelige bestand av en rekke sm\u00e5fuglarter, vadefugler og andefugler, og av st\u00f8rre fugler som en fjellvandrer vil kunne f\u00e5 se kan nevnes b\u00e5de ravn, \u00f8rn og fjellv\u00e5k.<\/span><\/div>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"Lemen\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"Bilder\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Villreinen<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
Trass i stor artsrikdom er det likevel f\u00f8rst og fremst villreinen folk flest forbinder med dyrelivet p\u00e5 vidda. Villreinstammen her er Europas st\u00f8rste, og selv om st\u00f8rrelsen p\u00e5 stammen har variert sterkt opp igjennom \u00e5rene, befinner faktisk omlag halvparten av Europas villrein seg p\u00e5 Hardangervidda! Dette staselige dyret kan med rette kalles for viddas «urinnv\u00e5ner». Etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 9000 \u00e5r siden, fulgte reinen raskt etter p\u00e5 n\u00e6ringss\u00f8k etter den laven som var blant de f\u00f8rste plantene som fikk fotfeste p\u00e5 vidda.<\/div>
\u00a0<\/div>
Etter den tid har dette dyret foretatt sine \u00e5rlige vandringer p\u00e5 vidda. Fra vinterbeiteomr\u00e5dene p\u00e5 \u00f8stvidda trekker flokkene hver v\u00e5r vestover, der mye nedb\u00f8r og n\u00e6ringsrikt jordsmonn gir gode sommerbeite. Er sommerdagen varm kan man ofte se reinsflokkene samle seg p\u00e5 sn\u00f8fonner i h\u00f8yere omr\u00e5der p\u00e5 flukt fra innp\u00e5sliten mygg og brems. N\u00e5r s\u00e5r h\u00f8sten kommer, trekker dyrene igjen \u00f8stover til de forbl\u00e5ste lavheiene hvor den lettere kan finne seg mat vinterstid.<\/div>
\u00a0<\/div>
Den viktigste kalvingsplassen for villreinen er i Veigomr\u00e5det p\u00e5 vestsiden av vidda, og det er sv\u00e6rt viktig for villreinen at den ikke blir forstyrret i disse omr\u00e5dene mens kalvingen p\u00e5g\u00e5r i slutten av mai og i juni m\u00e5ned. I det hele skal man v\u00e6re sv\u00e6rt varsom med \u00e5 uroe reinen un\u00f8dig. Skremmes dyrene vil den tiden de har til beiting og hvile reduseres, og samtidig vil energiforbruket under flukt v\u00e6re betraktelig h\u00f8yere enn under hvile. Dette vil tilsammen gj\u00f8re at reinens livsbetingelser blir redusert, og resultatet kan lett bli en reinstamme av mindre og svakere dyr. La derfor reinen v\u00e6re mest mulig i fred.\u00a0<\/div>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Flora<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
Dekket av et tykt, mykt, fjell-til-fjell teppe ligger \u00d8stvidda. De lange, vide linjer i landskapet s\u00e6rpreger denne delen av Hardangervidda, og er behagelig for fjellvandrere \u00e5 g\u00e5 i.<\/div>
\u00a0<\/div>
Her har fjellvandreren mye \u00e5 glede seg over: De store utsiktene, men ogs\u00e5 livskraften i de sm\u00e5 plantene som tilpasser seg h\u00f8yfjellets barskhet. De mest vanlige plantene i snaufjellet er starr, frytler, siv og gress. De utmerker seg ikke s\u00e5 mye med i\u00f8ynefallende farger, men med uts\u00f8kte og grasi\u00f8se former.\u00a0<\/div>
Gressarter er mange. De retter sitt preg p\u00e5 de frodigste vollene rundt gamle leger.\u00a0Hvem skulle tro at det her oppe skulle finnes planter som tilh\u00f8rer orkidefamilien? Joda, Gr\u00f8nnkurlen er en du finner av og til p\u00e5 de mest n\u00e6ringsrike voksestedene. Brudespore og hvitkurle kan du ogs\u00e5 st\u00f8te p\u00e5. En vakker, liten fjellplante er fjelln\u00f8kkelblom. Den forekommer i sm\u00e5 bakkehell. Med sitt syrin-lilla skj\u00e6r er den lett \u00e5 oppdage hvis en er p\u00e5 rett sted til rett tid.<\/span><\/div>
\u00a0<\/div>
\u00d8stvidda har en sjeldenhet, det er \u00e5kerb\u00e6r som vokser rundt M\u00e5rvann. Det ville v\u00e6re mer naturlig \u00e5 m\u00f8te den p\u00e5 Finnmarksvidda enn p\u00e5 Hardangervidda. Det kan ogs\u00e5 nevnes at den stolte planten gullmyrklegg har sin s\u00f8rgrense midt p\u00e5 \u00d8stvidda, omtrent ved Langesj\u00f8en<\/div>

\u00a0<\/span><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"Flora\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t<\/i>\n\t\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

V\u00e5re forfedre har etterlatt seg utallige spor inne p\u00e5 Hardangervidda i de \u00e5rtusener som har g\u00e5tt siden isen for ca 9000 \u00e5r siden trakk seg tilbake. De fleste av disse ligger i dag godt skjult i jorden. Men det finnes ogs\u00e5 synlige kulturminner som vi lettt kjenner igjen n\u00e5r vi st\u00e5r overfor dem.<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Kulturminner<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\u00a0Ett av de aller vanligste kulturminnenen er all de mange sm\u00e5 mer eller mindre sammenraste steinbuene som vi s\u00e5 ofte st\u00f8ter p\u00e5 n\u00e5r vi beveger oss utenfor allfarvei. Om en slik bu ligger ved et fiskevann s\u00e5 er det rimeligvis fisket som har v\u00e6rt den viktigste \u00e5rsak til at den ble lagt nettopp der den ligger, selv om den sikkert ogs\u00e5 ble brukt under villreinjakt. Finner vi den derimot oppe i en fjellside, sa har den med stor sannsynlighet blitt bygget som ly for villreinjegere. Om da ikke den frodige vegetasjonen utenfor r\u00f8per at den har v\u00e6rt et leger for driftekarer som har ligget har inne med kveg eller hester den gangen da fjellet ga beite for dyr som om v\u00e5ren ble kj\u00f8pt p\u00e5 Vestlandet, og etter en sommer i fjellet ble drevet over til \u00d8stlandet hvor de ble solgt som livdyr eller til slakt.<\/div>
\u00a0<\/div>
Ett annet minne etter tidligere generasjoners bruk av vidda er ogs\u00e5 lett gjenkjennelig, nemlig dyregraver brukt under villreinfangst. Av gravene som fortsatt er intakte framg\u00e5r det at de ble bygget med en bredde p\u00e5 60-80 cm, og med en lengde og dybde p\u00e5 ca. 2 m. Diagonalt ut fra hj\u00f8rnene ble det lagt lave rekker med stein som hadde til hensilt \u00e5 lede beitende dyr frem til kortsidene p\u00e5 graven. For \u00e5 skjule denne, ble \u00e5pningen dekket med mose og gress. N\u00e5r s\u00e5 en rein tr\u00e5kket ut p\u00e5 dette dekket ga kvisten som bar det etter, og dyret falt i graven. Der ville det s\u00e5 bli st\u00e5ende mer eller mindre fastklemt mellom de trange veggene uten noen mulighet til \u00e5 komme opp.\u00a0

<\/div>
I dag er der fleste av gravene mer eller mindre sammenraste, men steinrekkene ut fra hj\u00f8rnene r\u00f8per fortsatt selv de mest uaseelige av dem. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 deres beliggenhet i flaskehalser i terrenet hvor villreinen har sine trekk. Vi finner dem for eksempel ofte i de smale \u00e5pningene som det kan v\u00e6re mellom steinurer og vann. Ja, hvor en ur sperrer framkomsten fullstendig er det ikke uvanlig at det er ryddet passasje, og at det i denne er muret opp en eller flere graver. I dag er det vanskelig \u00e5 forestille seg at slike oppmurte graver skulle kunne ha fanget dyr, men det er fordi torven og jorden som dannet «l\u00e5vebroene» opp til dem er borte.<\/div>
\u00a0<\/div>
\u00a0<\/div>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
Det er ogs\u00e5 andre kulturminner som vi kan oppdage om vi har \u00f8yene med oss. Finner vi for eksempel en rekke med omtrent hodestore stein som med mellomrom p\u00e5 ca. 20 m ligger enkeltvis oppe p\u00e5 st\u00f8rre stein eller l\u00f8sblokker, s\u00e5 stor vi antagelig ved et drivfangstanlegg. Uroer, festet til kjepper som steinen holdt p\u00e5 plass, skremte reinen fra \u00e5 bryte igjennom rekken, og forhindret fra \u00e5 snu av driverne som kom bak dem, valgte de istedenfor for \u00e5 flykte parallelt med rekken av uroer til der den endte ved et vann. N\u00e5r dyrene s\u00e5 la p\u00e5 sv\u00f8m for \u00e5 unnslippe sine forf\u00f8lgere ble de m\u00f8tt av jegere i b\u00e5ter og drept. Denne fangstmetode for villrein, som er den eldste vi kjenner til, ble tradisjonelt brukt i hele utbredelsesomr\u00e5det.<\/div>
\u00a0<\/div>
Vi har valgt \u00e5 begrense denne fremstilling til \u00e5 si noe om steinbuer og dyregraver (som er de to mest i\u00f8yenfallende tradisjonelle kulturminner p\u00e5 vidda) og drivfangstanlegg (som vi i heldigste fall ogs\u00e5 vil finne). Har din nysgjerrighet som leser blitt vekket av linjene over, og du vil vite mer om Hardangerviddas kulturhistorie enn de sm\u00e5 fragmentene vi har kunnet formidle her, da finnes det en rekke b\u00f8ker du vil kunne ha glede av. Se for eksempel «Hardangervidda» (NOU 1974:30B), som ogs\u00e5 har en omfattende litteraturoversikt.<\/div>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"Bilde\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Vernereglene<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t